AGAPE

Kjell Lende11/05/202226/07/2022

Det er vanlig i prekener om kjærlighet å høre at på gresk har vi 4 forskjellige ord (andre nevner opptil 8) for kjærlighet. De blir definert på denne måten:

Storge = Kjærlighet innen familien.
Eros = Romantisk, fysisk eller seksuell kjærlighet.
Phileo (verb) / Philos (subst.) = Menneskelig kjærlighet, vennskap.
Agapao (verb) / Agape (subst.) = Guddommelig kjærlighet, betingelsesløs kjærlighet.

Agape blir beskrevet som den høyeste form for kjærlighet. Ofte beskrevet som Guds slags kjærlighet. – I motsetning til Phileo som uttrykker menneskelig kjærlighet.

Det er noen problemer med dette: ..

**1) Mange steder brukes Agapao og Phileo om hverandre.**

a) Matt.22:37: «Du skal elske (agapao) Herren din Gud....:»    
  1.Kor.16:22: «Den som ikke elsker (phileo) Herren, han være  forbannet.
b) Joh.3:35: «Faderen elsker (agapao) Sønnen....»                                   
   Joh.5:20: «For Faderen elsker (phileo) Sønnen....»
c) Joh.21:7: «Da sa den disippelen som Jesus hadde kjær (agapao), til Peter.... 
     (Samme i Joh.13:23 og Joh.19:26)   
  Joh.20:2: «Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, 
     han som Jesus hadde kjær (phileo)......»
d) Luk.11:43: «Ve dere, fariseere! Dere elsker (agapao) å sitte fremst i 
      synagogen....»      
   Luk.20:46: «De elsker (phileo) å sitte fremst i synagogene.....»
e) Joh.3:16: «For så høyt har Gud elsket (agapao) verden.....»    
   Joh.16:26-27: «Jeg sier ikke at jeg skal be Faderen for dere; for han selv 
       elsker (phileo) dere, fordi dere har elsket (phileo) meg og trodd at jeg har   
       utgått fra Gud.»
f) Hebr.12:6: «For Herren tukter den han elsker (agapao), han refser hver sønn....»   
   Åp.3:19: «Alle som jeg elsker (phileo), dem refser og tukter jeg...»
g) Joh.12:25: «Den som elsker (phileo) sitt liv, skal miste det.....»     
   1.Pet.3:10: «Den som elsker (agapao) livet og vil oppleve dager med lykke....»
h) Joh.21:15,16.17: «sier Jesus til Simon Peter: «Simon...elsker du meg (agapao) 
   (v.15), «elsker du meg (agapao) (v/16), «har du meg kjær (phileo)» (v.17).
    Merk: i v.17 står det: Jesus sier for tredje gang «Har du meg kjær». Og Peter 
    ble bedrøvet fordi Jesus spurte ham for tredje gang «Har du meg kjær».
    Dette avsnittet blir ofte framlagt som om Jesus i sitt tredje spørsmål 
    reduserer ambisjonene fra ubetinget kjærlighet til menneskelig kjærlighet. Men 
    det er umulig siden det to ganger i vers 17 blir presisert at han spurte om det 
    samme 3 ganger.

2) Agapao/Agape beskriver ikke alltid noe som er godt, en guddommelig, betingelsesløs kjærlighet.

a) Matt.24:12: «Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten (agape) bli 
   kald hos de fleste.»                      
              --- Kan Guddommelig kjærlighet bli kald?
b) Rom.12:9: «Vis oppriktig kjærlighet (på gresk: La deres kjærlighet (agape) 
   være uten hykleri)»           
              --- Kan Guddommelig kjærlighet være hyklerisk?
c) Joh.3:16: «For så høyt har Gud elsket (agapao) verden.....»      
   Joh.3:19: «....menneskene elsket (agapao) mørket høyere enn lyset.....»
d) Joh.12:43: «de ville heller ha (agapao = elsket) ære av mennesker enn ære av 
   Gud.»
e) 2.Tim.4:8: «....ja, ikke bare meg, men alle som har elsket (agapao) hans 
   komme.»      
   2.Tim.4:10: «Demas forlot meg, fordi han fikk den nåværende verden kjær 
   (agapao).»
f) 2.Pet.2:15: «...de følger i samme spor som Bileam, Beors sønn, han som bare 
   hadde syn for (agapao = elsket) den lønn han kunne få for sin urett.»
g) 1.Joh.2:15: «Elsk (agapao) ikke verden, heller ikke det som er av verden. Den 
   som elsker (agapao) verden, har ikke kjærlighet (agape) til Faderen i seg.»
h) Matt.6:24: «Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske (agapao) 
   den andre...»
i) I GT (LXX = gresk oversettelse av GT) brukes også agapao noen ganger i negativ betydning:
   I) Dom.16:4: «Siden ble Samson glad i (agapao) en kvinne...som hette Dalila.»
   II) Ordspr.20:13: «Er du glad i (agapao) å sove, da blir du fattig.»
   III) Salme 4.3b: «Hvor lenge vil du elske (agapao) tomhet og jage etter løgn 
      og bedrag?»
   IV) Ordspr.8:36: «den som ikke finner meg  (Egentlig: den som synder mot meg),  
      skader seg selv, alle som hater meg, elsker (agapao) døden.»
   V) Sak.8:17b: «Elsk (agapao) ikke falsk ed! For alt slikt hater jeg, lyder 
      ordet fra Herren.»
   VI) Sal.11:5b: «....han hater dem som elsker (agapao) vold.»

3) Noen ord i Bibelen har kun en betydning – uansett sammenheng de står i – De er «Tekniske termer». For de aller fleste ord er regelen: Betydningen av ordet finner vi ut fra sammenhengen ordet står i. Agape/agapao er ikke en teknisk term.

Når agape står i forbindelse med Gud, så er den sjølsagt både Guddommelig, Betingelsesløs og Fullkomment God. Også når den er utøst i våre hjerter (Rom.5:5).

Men det gjelder sjølsagt også phileo/philos. Når Phileo står i forbindelse med Gud, så er den også både Guddommelig, Betingelsesløs og Fullkomment God.

I sammenheng med syndige mennesker og deres lyster (etter mørket, etter verden, etter materielle ting), så er agape en kjærlighet til ting som ikke er av Gud.

Agape kan altså både være godt og dårlig.

Et bibelleksikon definerer ordet slik: Agape = kjærlighet som er basert på evaluering og valg, knyttet til vår vilje og våre handlinger..

4) Noen forskjeller i bruken av ordene Agape og Philos:

a) Når Guds kjærlighet til verden/de ufrelste nevnes så brukes aldri philos, men   
   kun agape. 
          ---(Det kan skyldes nyansen nevnt under c)
b) Når Guds kjærlighet til Jesus og til de frelste nevnes så brukes begge ordene.  
   (Se 1b over)
c) Philos kan synes å ha mer følelser og personlig forhold knyttet til seg, mens 
   agape har mer av beslutning.
       I) Vi skal elske (agapao) Gud og vår neste.
       II) Vi oppfordres aldri til å phileo de som ikke er elskverdige.   
          Da brukes alltid agapao.
               Matt. 5:44: «Elsk (agapao) deres fiender.»
d) Nyere forskning har kommet fram til at kanskje ordet philos noen ganger var et 
     sterkere ord for kjærlighet enn agape, siden det ikke bare er en beslutning 
     om å elske, men også en opplevelse av kjærlighet.
   Don Wilkins – en av oversetterne til «New American Standard Bible» – den mest 
     nøyaktige ord-for-ord oversettelsen av Bibelen skriver: 
     "Når det gjelder Philos/Agape vil jeg mene at philos er en høyere form for 
     kjærlighet enn agape, siden agape uttrykker en «veldedig» kjærlighet ved 
     at man sørger for den andres behov uten å utvikle et personlig forhold, mens 
     philos inneholder den nære forbindelsen mellom venner.
   Kanskje det er grunnen til at Peter når Jesus spurte ham: «elsker (agapao) du 
     meg?» svarte: «jeg elsker (phileo) deg». "Det er ikke bare det at jeg har 
     bestemt meg for å elske deg, men hele jeg skriker ut denne kjærligheten til 
     deg."