Vi blir ikke frelst ved at vi ber Jesus komme inn i vårt hjerte.

Kjell Lende

Skrevet med utgangspunkt i Dennis Roksers bok: 7 Reasons Not to Ask Jesus Into Your Heart: Answering the Question: «What Must I Do to Be Saved?»

Bibelverset som brukes er Joh.Åp.3:201«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.»

Her er de 7 grunnene Dennis Rokser nevner:

  • 1) Ikke be Jesus komme inn i ditt hjerte, det finnes ingen steder i Bibelen.
    • Ingen steder fortelles det om mennesker som ber Jesus komme inn i deres hjerter.
  • 2) Ikke be Jesus komme inn i ditt hjerte, det er ikke Bibelens måte å bli frelst på.
    • Bibelens måte finner vi bl.a. i Ap.gj.16:30-312«Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre (Gresk: Hva er absolutt nødvendig for meg å gjøre for å bli frelst), gode herrer, for bli frelst?» De svarte: «Tro på (pisteuo = tro, stole på) Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.», Ef.2:8-93«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.«
    • Den eneste måten et menneske kan bli frelst på er ved å tro på / stole på Jesus.
  • 3) Ikke be Jesus komme inn i ditt hjerte, fordi det fordrer ingen forståelse av nådens evangelium å gjøre det.
    • Nådens evangelium er det gode nyheter om hvem Jesus er og hva Jesus har gjort for å frelse fortapte syndere fra syndens straff – fortapelsen.
    • Hvem som helst kan be Jesus komme inn i sitt hjerte – uten noen forståelse av sin synd, sin fortapte stilling, hvem Jesus er, og Jesu forsoningsverk.
    • Vi er frelst av nåde – ved tro – og ikke p.g.a. noe vi sjøl gjør – inkl. invitere Jesus inn i våre hjerter.
    • Hvordan ble vi frelst? Hvilken er rett?
      • a) Ved at vi ba Jesus komme inn i vårt hjerte? ? FEIL – Her fokuseres det på hva vi har gjort.
      • b) Ved at vi ved Guds nåde trodde/stolte på Jesus Kristus som døde for våre synder og sto opp igjen for å frelse oss? ? RETT– Her fokuseres det på hva Jesus har gjort.
  • 4) Ikke be Jesus komme inn i ditt hjerte, fordi det blander måten du blir frelst på med resultatet av frelsen. (Gal.4:64«Fordi dere er barn (Guds barn – frelst) har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter (Etter vi er frelst), og Ånden roper: «Abba Far.»)
    • Når vi blir frelst, blir vi en del av Kristi Legeme v/ D.H.Å. og Kristus flytter inn i oss v/D.H.Å. Dette skjer umiddelbart i frelsesøyebelikket, uten at vi inviterer ham inn. (1.Kor.12:135«For med en Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi fikk alle en Ånd å drikke.», Kol.1:27b6«–Kristus blant (gresk en = i) dere, håpet om herlighet.«)
  • 5) Ikke be Jesus komme inn i ditt hjerte. Det vil enten resultere i ingen frelsesvisshet, eller gi falsk frelsesvisshet.
    • Ekte visshet om frelse bygger på Jesu verk alene og Guds løfter – aldri på noe som vi sjøl har gjort. Det eneste vi gjør er å ta imot. (1.Joh.5:10-137«Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, eier livet, men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.«)
  • 6) Ikke be Jesus komme inn i ditt hjerte, for Åp.3:20 lærer ikke det. (Åp.3:208«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid (Deipneo = Spise sammen – ha fellesskap med), jeg med ham og han med meg.«)
    • I dette verset er ikke hjertet nevnt i det hele tatt. Det står heller ikke noe om å be Jesus komme inn.
    • Iflg. v.19-20 så er menneskene i denne menigheten frelst. (Åp.3:199«Alle som jeg har kjær (phileo = elske), dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om!», Hebr.12:5-1110«Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, mist ikke motet når han refser deg. For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar seg av. At dere må lide, det tjener til å oppdrag dere, for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far? Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn.Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under han som er åndenes Far, så vi kan vinne livet? For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant det for godt. Man han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.«)
      • Det at de er elsket og at de blir tuktet av Gud, betyr at de er hans barn.
      • Ordet elske (phileo)– når det brukes om Gud/Jesus, så er det aldri brukt om Guds kjærlighet til ufrelste. Helt logisk – fordi det snakkes om fryde seg over og om fellesskap.
      • Guds kjærlighet til ufrelste uttrykkes alltid gjennom Agape. Den besluttsomme kjærligheten.
    • Det er totalt umulig for ufrelste å ta seg sammen og vende om. Det er også ulogisk å anklage ufrelste for å være lunkne, og true med å spytte dem ut av sin munn – som ufrelste kan de jo ikke være i Kristus uansett. (Åp.3:15-1611«Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn.»)
    • Problemet med denne menigheten var at de p.g.a. sin lunkenhet og sin verdslighet hadde mistet det nære fellesskapet med Gud. Og nå utfordrer Jesus den enkelte («om noen») i menigheten til å ha fellesskap med ham, ved å slippe ham inn i sitt daglige liv.
    • Og Obs! v.20 sier: «komme inn til ham» ikke «komme inni ham». Når dette uttrykket brukes i NT (8x), betyr det alltid enten: gå inn i en bygning og/eller: komme framfor en person.
    • Ordet som brukes for å holde måltid (deipneo) brukes om kveldsmåltidet – som var fellesskapsmåltidet i Israel på den tiden.
    • Åp.3:20 er et bibelvers for frelste, ikke for ufrelste. Det er et løfte om personlig fellesskap med Jesus, ikke et tilbud om frelse.
  • 7) Ikke be Jesus komme inn i ditt hjerte. Det gjør ikke klart betingelsen for frelse, det forvirrer. Spesielt overfor barn.
    • Fordi barn er så konkrete.
    • Betingelsen for at barn skal bli frelst er de samme som for voksne: Å innse at de er syndere, at Jesus tok på seg deres synd, og ved å tro (stole) på Jesu frelsesverk blir de frelst av bare nåde.
  • Bob Wilkin vitner om forvirringen denne unøyaktigheten har skapt blant barn når han skriver: «Flere år senere underviste jeg på et evangeliseringskurs ved en Bible College i Øst-Texas. Jeg fikk studentene mine til å skrive ut vitnesbyrdet etter at jeg hadde forklart det jeg har fortalt ovenfor. Jeg fant ut at ganske mange av studentene gikk gjennom år med forvirring fordi noen fortalte dem som barn at hvis de inviterte Jesus inn i sine hjerter, ville de bli frelst. De lurte stadig på om de hadde gjort det riktig. De lurte stadig på om de hadde vært oppriktige nok. Og så inviterte de ham inn om og om igjen i årevis. De klarte ikke få visshet. Til slutt delte noen med dem at for å bli frelst måtte de tro (stole) på Kristus alene. Først da, ved sitt eget vitnesbyrd, kom de til tro på Kristus. År med å invitere ham inn i livet hadde bare forvirret og frustrert dem.»
  • Dr. Hank Lindstrom fra Biblelineministries.org skriver: «Jeg vokste opp med uttrykket «Be Jesus inn i ditt hjerte», og likevel ble jeg aldri frelst. Hver søndag morgen i kirken hvor vi gikk, sang vi en sang som het «Come Into My Heart, Lord Jesus». Ordene var som følger: «Inn i mitt hjerte, inn i mitt hjerte; Kom inn i mitt hjerte, Herre Jesus.» Vi sang denne sangen hver søndag morgen og fikk muligheten til å «Invitere Jesus inn i våre hjerter». Vel, jeg inviterte Jesus oppriktig inn i hjertet mitt hver søndag, og likevel ble jeg ikke frelst. Min teologi var fullstendig basert på ordene i sangen. Jeg ba noe sånt som: «Herre, vær så snill, kom inn i hjertet mitt. Hvis du kom inn i hjertet mitt før og dro, vær så snill, kom inn i hjertet mitt igjen. Hvis du aldri har kommet inn i hjertet mitt før, vær så snill å kom inn for første gang. Hvis du kom inn og dro, vennligst kom tilbake og bli.» Sangen lærte at Kristus kunne komme og gå etter eget ønske. Jeg var forvirret og frustrert. Jeg inviterte Jesus inn i hjertet mitt minst 600 ganger, men jeg ble ikke frelst fordi det budskapet ikke er evangeliet. Ved minst 600 anledninger inviterte jeg Jesus inn i hjertet mitt. Ikke før etter at jeg hadde fylt atten år forsto jeg at jeg måtte tro evangeliets budskap om Jesu død, begravelse og oppstandelse for å bli frelst.
  • 1
    «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.»
  • 2
    «Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre (Gresk: Hva er absolutt nødvendig for meg å gjøre for å bli frelst), gode herrer, for bli frelst?» De svarte: «Tro på (pisteuo = tro, stole på) Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.»
  • 3
    «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.«
  • 4
    «Fordi dere er barn (Guds barn – frelst) har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter (Etter vi er frelst), og Ånden roper: «Abba Far.»
  • 5
    «For med en Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi fikk alle en Ånd å drikke.»
  • 6
    «–Kristus blant (gresk en = i) dere, håpet om herlighet.«
  • 7
    «Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, eier livet, men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.«
  • 8
    «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid (Deipneo = Spise sammen – ha fellesskap med), jeg med ham og han med meg.«
  • 9
    «Alle som jeg har kjær (phileo = elske), dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om!»
  • 10
    «Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, mist ikke motet når han refser deg. For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar seg av. At dere må lide, det tjener til å oppdrag dere, for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far? Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn.Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under han som er åndenes Far, så vi kan vinne livet? For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant det for godt. Man han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.«
  • 11
    «Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn.»